bjeffe
Betydning og eksempler
verb
Lage gjentatte, skarpe lyder slik hunder gjør.
- Hunden bjeffer høyt når noen banker på døra.
verb
Ytre seg kort og bestemt, gjerne med en skarp eller kommanderende tone.
- Lederen bjeffet ut en beskjed til de ansatte.
Bøyning av bjeffe
- verb · infinitiv
- bjeffe
- verb · presens
- bjeffer
- verb · infinitiv, passiv
- bjeffes
- verb · presens, passiv
- bjeffes
- verb · preteritum
- bjeffa / bjeffet
- verb · perfektum partisipp
- bjeffa / bjeffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bjeffa / bjeffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bjeffa / bjeffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bjeffa / bjeffete / bjeffede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bjeffa / bjeffete / bjeffede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bjeffende
- verb · imperativ
- bjeff
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bjeffe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.