Ordliste > b > bjeffe
bjeffe
Verb i grunnform.
Hun begynte å bjeffe.
Hunden begynte å bjeffe.
Verb
Grunnform: bjeffe
- bjeffing (ubestemt entall)
- bjeffingen (bestemt entall)
- bjeffinger (ubestemt flertall)
- bjeffingene (bestemt flertall)
- bjeffer (presens)
- bjefte (preteritum)
- bjeffet (preteritum)
- har bjefte (perfektum)
- har bjeffet (perfektum)
- bjeffe (infinitiv)
- Bjeffe er et verb som beskriver lyden eller handlingen av hunder som bjeffer. Det kan brukes i forskjellige former, som infinitiv, presens, preteritum og perfektum.
Bjeffingen var så høy at jeg måtte holde for ørene.
Bjeffingene var så høye at jeg måtte gå ut av rommet.
Hun begynte å bjeffe.
Hun bjeffer hver gang hun ser en hund.
Hun bjeffet hele natten.
Hun har bjeffet hele dagen.
Hunden begynte å bjeffe.
Hunden bjeffer hver gang den ser en katt.
Hunden bjeffer nå.
Hunden bjeffer når den ser en fremmed.
Hunden bjeffer når den ser en katt.
Hunden bjeffet hele natten.
Hunden bjefte hele natten.
Hunden gjorde en høylytt bjeffing.
Hunden gjorde flere bjeffinger da den så katten.
Hunden har bjeffet hele dagen.
Hunden har bjeffet siden morgenen.
Hunden har bjefte siden morgenen.
Synonymer til bjeffeRelaterte til bjeffePå andre språk
- bark English
- tree bark color English
- deciduous forest English
- dog sound English
På andre språk
- bark English
- tree bark color English
- deciduous forest English
- dog sound English
