bjella
bjella er en bøyningsform av bjelle.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Ringe med en bjelle.
- Hun bjella for å få de andre til å komme inn.
substantiv · entall, bestemt
Klokke med en bevegelig kolv som slår mot klokken og lager lyd, brukt til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med.
- Kuene gikk over tunet med bjeller rundt halsen.
substantiv · entall, bestemt
Ringeklokke som er festet på en sykkel og brukes til å varsle andre med lyd.
- Hun ringte med bjella for å varsle fotgjengeren.
Bøyning av bjelle
- verb · infinitiv
- bjelle
- verb · presens
- bjeller
- verb · infinitiv, passiv
- bjelles
- verb · presens, passiv
- bjelles
- verb · preteritum
- bjella / bjellet
- verb · perfektum partisipp
- bjella / bjellet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bjella / bjellet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bjella / bjellet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bjella / bjellete / bjellede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bjella / bjellete / bjellede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bjellende
- verb · imperativ
- bjell
- entall, ubestemt
- bjelle
- entall, bestemt
- bjella / bjellen
- flertall, ubestemt
- bjeller
- flertall, bestemt
- bjellene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bjella». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.