blåne
Betydning og eksempler
verb
Få et blått skjær eller bli blå.
- Leppene blånet av kulden.
substantiv
Et høydedrag som på grunn av avstanden ser blått ut mot fjell lenger bak eller mot synsranden.
- Fra toppen så hun blåner strekke seg mot synsranden.
Bøyning av blåne
- verb · infinitiv
- blåne
- verb · presens
- blåner
- verb · infinitiv, passiv
- blånes
- verb · presens, passiv
- blånes
- verb · preteritum
- blåna / blånet
- verb · perfektum partisipp
- blåna / blånet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- blåna / blånet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blåna / blånet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- blåna / blånete / blånede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- blåna / blånete / blånede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- blånende
- verb · imperativ
- blån
- entall, ubestemt
- blåne
- entall, bestemt
- blånen
- flertall, ubestemt
- blåner
- flertall, bestemt
- blånene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blåne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.