blåsning
En handling av å blåse eller puste ut luft, ofte brukt i sammenheng med instrumenter eller i visse spill. Blåsning kan også referere til en sterk luftstrøm eller en kraftig bevegelse av luft.
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun gjorde en kraftig blåsning på trompeten.
Substantiv
Grunnform: blåsning
- blåsning (ubestemt entall)
- blåsningen (bestemt entall)
- blåsninger (ubestemt flertall)
- blåsningene (bestemt flertall)
- En handling av å blåse eller puste ut luft, ofte brukt i sammenheng med instrumenter eller i visse spill. Blåsning kan også referere til en sterk luftstrøm eller en kraftig bevegelse av luft.
Hun gjorde en kraftig blåsning på trompeten.
Blåsningen hennes var meget høy.
De gjorde flere blåsninger på instrumentene sine.
Blåsningene deres var meget sterke.
Synonymer til blåsning
Antonymer til blåsning
Beslektede ord til blåsning
På andre språk
- blow English
- act of blowing English
- act of violence English
- axe blow English
- blow away English
- blowing one's nose English
- death blow English
- hammer blow English
- head blow English
- heavy blow English
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blåsning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
