Ordliste > b > bløffing
bløffing
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun er en mester i bløffing.
En bløffing kan være vanskelig å avsløre.
Han er en bløffing.
Substantiv
Grunnform: bløffing
- bløffing (ubestemt entall)
- bløffinga (bestemt entall)
- bløffingen (bestemt entall)
- bløffinger (ubestemt flertall)
- bløffingene (bestemt flertall)
- Bløffing er en type handling eller atferd karakterisert av å lyve eller overdrive, ofte i humoristisk eller lettsinnet kontekst. Det kan være en måte å få oppmerksomhet eller å underholde andre på.
Hun er en mester i bløffing.
Bløffingen var effektiv.
Spillet inneholder mange bløffinger.
Bløffingene ble avslørt.
Bløffingene kan være vanskelig å gjennomskue.
Bløffinga er en form for kommunikasjon der man gir inntrykk av å ha mer kunnskap eller kompetanse enn man faktisk har.
Bløffinger kan være farlige i arbeidslivet.
En bløffing kan være vanskelig å avsløre.
Jeg har møtt mange bløffingene i løpet av årene.
Han er en notorisk bløffingen.
Det er mange bløffinger i denne byen.
Han er en bløffing.
