blamer
blamer er en bøyningsform av blamere.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Skjemme ut noen eller seg selv og gjøre vedkommende til latter.
- Han fryktet at den klønete opptredenen skulle blamere ham foran kollegene.
Bøyning av blamere
- verb · infinitiv
- blamere
- verb · presens
- blamerer
- verb · infinitiv, passiv
- blameres
- verb · presens, passiv
- blameres
- verb · preteritum
- blamerte
- verb · perfektum partisipp
- blamert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- blamert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blamert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- blamerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- blamerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- blamerende
- verb · imperativ
- blamer
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blamer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.