blande
Betydning og eksempler
verb
Røre eller helle ulike stoffer sammen slik at de blir blandet.
- Hun blander mel og sukker i en bolle.
verb
Forveksle noe med noe annet eller la ulike tanker og følelser gå over i hverandre.
- Han blander drøm og virkelighet når han forteller om natten.
substantiv
En blandingsdrikk, særlig laget av sur melk og myse blandet med vann.
- Til måltidet satte hun fram blande i en mugge.
Bøyning av blande
- verb · infinitiv
- blande
- verb · presens
- blander
- verb · infinitiv, passiv
- blandes
- verb · presens, passiv
- blandes
- verb · preteritum
- blanda / blandet
- verb · perfektum partisipp
- blanda / blandet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- blanda / blandet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blanda / blandet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- blanda / blandete / blandede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- blanda / blandete / blandede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- blandende
- verb · imperativ
- bland
- entall, ubestemt
- blande
- entall, bestemt
- blanden / blanda
- flertall, ubestemt
- blander
- flertall, bestemt
- blandene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blande». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.