blek
Denne ordformen har flere mulige opphav: blek og bleke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av blek
adjektiv
Med svak eller lys farge.
- Veggen var malt blekt rosa.
adjektiv
Om ansiktsfarge: svært lys, nesten uten farge.
- Etter det skremmende møtet var hun blek, men fattet.
adjektiv
Feig eller redd; preget av frykt og manglende mot.
- Han var for blek til å si fra da noen ble behandlet urettferdig.
adjektiv
Svak, slapp eller dårlig, for eksempel om en prestasjon.
- Laget leverte en blek innsats i kampen.
adjektiv
Vag eller utydelig, slik at noe ikke huskes eller framstår klart.
- Jeg har bare et blekt minne om den gamle leiligheten.
Bøyning av blek
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blek
- positiv, flertall
- bleke
- positiv, bestemt, entall
- bleke
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- blekt
- Ordform
- blekere
- ubestemt
- blekest
- bestemt
- blekeste
blek er en bøyningsform av bleke.
Betydninger av bleke
verb · imperativ
Gjøre noe hvitere eller lysere.
- Hun bleket håret for å få det lysere.
Bøyning av bleke
- verb · infinitiv
- bleke
- verb · presens
- bleker
- verb · infinitiv, passiv
- blekes
- verb · presens, passiv
- blekes
- verb · preteritum
- bleka / bleket / blekte
- verb · perfektum partisipp
- bleka / bleket / blekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bleka / bleket / blekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bleka / bleket / blekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bleka / blekete / blekede / blekte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bleka / blekete / blekede / blekte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- blekende
- verb · imperativ
- blek
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blek». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.