Ordliste > b > blindhet
blindheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Hun var født med blindheten.
Blindingen var en stor hindring for mennesket.
Hun lider av blindheten.
Substantiv
Grunnform: blindheit
- blindhet (ubestemt entall)
- blindheten (bestemt entall)
- blindingen (bestemt entall)
- blindheter (ubestemt flertall)
- blindinger (ubestemt flertall)
- blindingene (bestemt flertall)
- blindhetene (bestemt flertall)
- Blindhet er en tilstand hvor en person har fullstendig eller nesten fullstendig tap av synet. Dette kan være født eller oppstått som følge av en skade eller sykdom.
De måtte leve med blindhetene sine.
Hun var født med blindheten.
Det finnes mange former for blindheter.
Blindhet er en stor utfordring.
Blindingene var en stor hindring for menneskene.
Blindingen var en stor hindring for mennesket.
Mange mennesker lider av blindinger.
Blindhet er en stor hindring for mennesket.
De lider av blindhetene.
Hun lider av blindheten.
Det finnes mange blindheter.
Hun lider av blindhet.
