
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde på seg en fin blingsing.
Han ga henne en vakker blingsing som gave.
Substantiv
Grunnform: blingsing
Hun hadde på seg en fin blingsing.
Hun hadde på seg blingsinga.
Hun hadde på seg mange blingsinger.
Hun hadde på seg alle blingsingene.
De nye blingsingene på hylla var veldig vakre.
Blingsingen på bordet var et øyeblikkelig samtaleemne.
Hun hadde mange blingsinger på seg under festen.
Han ga henne en vakker blingsing som gave.

















