Ordliste > b > blota
blota
Verb i grunnform.
De skal blota til gudene i kveld.
Verb
Grunnform: blota
- bloter (presens)
- blotet (preteritum)
- har blotet (perfektum)
- blota (infinitiv)
- Blota er et norsk ord som refererer til handlingen av å ofre eller hellige noe. Det kan også bety en seremoni hvor man påkaller gudene eller ånder i en tradisjonell kontekst.
De bloter til gudene nå.
De blotet til gudene i går.
De har blotet til gudene flere ganger.
De skal blota til gudene i kveld.
