blunkende
blunkende er en bøyningsform av blunke.
Betydning og eksempler
verb · adjektiv, presens partisipp
Lukke og åpne øynene raskt, enten ufrivillig eller med vilje, for eksempel som et tegn til noen.
- Hun blunket lurt til ham fra den andre siden av rommet.
verb · adjektiv, presens partisipp
Blinke, slik at lys slås av og på raskt eller uregelmessig.
- Lykten blunket svakt før den sluknet.
Bøyning av blunke
- verb · infinitiv
- blunke
- verb · presens
- blunker
- verb · infinitiv, passiv
- blunkes
- verb · presens, passiv
- blunkes
- verb · preteritum
- blunket / blunka
- verb · perfektum partisipp
- blunket / blunka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- blunket / blunka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blunket / blunka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- blunkete / blunka / blunkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- blunkete / blunka / blunkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- blunkende
- verb · imperativ
- blunk
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «blunkende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.