bluss
Denne ordformen har flere mulige opphav: bluss og blusse. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av bluss
substantiv
En lysende flamme, særlig fra en gassbrenner.
- Kokken skrudde ned blusset under gryta.
substantiv
Et lys som brukes til å sende signaler.
- Båten sendte opp et nødbluss for å tilkalle hjelp.
Bøyning av bluss
- entall, ubestemt
- bluss
- entall, bestemt
- blusset
- flertall, ubestemt
- bluss
- flertall, bestemt
- blussa / blussene
bluss er en bøyningsform av blusse.
Betydninger av blusse
verb · imperativ
Brenne med flammer som lyser kraftig.
- Bålet blusset opp da veden tok fyr.
verb · imperativ
Skinne eller stråle tydelig.
- Etter regnet blusset den våte åkeren i kveldssola.
verb · imperativ
Bli rød i ansiktet eller på kinnene, ofte som reaksjon på en følelse.
- Hun blusset da hun fikk ros foran klassen.
verb · imperativ
Sende signal ved hjelp av et bluss.
- De blusset fra båten for å tilkalle los.
verb · imperativ
I uttrykket «blusse opp».
- Etter pausen blusset diskusjonen opp igjen.
Bøyning av blusse
- verb · infinitiv
- blusse
- verb · presens
- blusser
- verb · infinitiv, passiv
- blusses
- verb · presens, passiv
- blusses
- verb · preteritum
- blusset / blussa
- verb · perfektum partisipp
- blusset / blussa
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- blusset / blussa
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- blusset / blussa
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- blussete / blussede / blussa
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- blussete / blussede / blussa
- verb · adjektiv, presens partisipp
- blussende
- verb · imperativ
- bluss
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bluss». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.