bokstavere

Verb i grunnform.

Jeg må bokstavere navnet ditt for å huske det.

Verb

Grunnform: bokstave

• bokstaverer (presens)
• bokstaverte (preteritum)
• har bokstavert (perfektum)
• bokstavere (infinitiv)

1. Prosessen med å skrive eller si hvert enkelt bokstav i et ord, vanligvis for å klargjøre eller spesifisere stavemåten.

Hun bokstaverer hver enkelt bokstav i ordet.

Jeg bokstaverte hele boken i går.

Jeg har bokstavert alle ordene i teksten.

Jeg må bokstavere navnet ditt for å huske det.

Synonymer til bokstaver

• alfabetets
• stavelse
• stavemåte
• bokstavenes
• skrifttegn
• alfabetenes

Relaterte til bokstaver

• ord
• bokstav
• skrive
• uttele
• bokstavering
• tangentbord
• stensil
• ordkløveri
• gemen
• skanderes
• abc
• gullbokstavenes
• bokstavdelingsproblem

På andre språk

• spelling English
• method of correct spelling English
• spelling rules English