Ordliste > b > borger
borgere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Borgere fra hele landet deltok i demonstrasjonen.
Det er mange borgere i byen.
Substantiv
Grunnform: borger
- borger (ubestemt entall)
- borgeren (bestemt entall)
- borgere (ubestemt flertall)
- borgerne (bestemt flertall)
- borgene (bestemt flertall)
- borgernes (bestemt flertall)
- Borgenes er en betegnelse for flere borgerskap eller områder som har borge- eller bystatus. Dette kan inkludere både større og mindre byer, samt områder innenfor en by som har sin egen unike identitet og karakter.
Borgerne i byen har rett til å delta i kommunalvalget.
Borgeren har plikt til å følge loven.
Borgere fra hele landet deltok i demonstrasjonen.
En borger har rett til å uttrykke sin mening.
Borgernes rettigheter må respekteres.
Borgeren har en plikt til å stemme.
Borgerne i byen har rett til å delta i kommunale valg.
Han er en borger av Norge.
Borgeren har rett til å stemme.
Borgerne i byen er bekymret for fremtiden.
Borgerne i byen er veldig fornøyde.
En borger har plikt til å følge loven.
Borgene i byen har en rik historie.
Borgeren har en viktig rolle i samfunnet.
Det er mange borgere i byen.
Han er en borger av byen.
