borgerlig
Betydning og eksempler
adjektiv
Som støtter en konservativ, liberal eller kristelig ideologi, eller som ikke-sosialistisk; brukt som adverb betyr ordet på en slik politisk måte.
- Velgeren bestemte seg for å stemme borgerlig.
adjektiv
Som ikke er kirkelig eller religiøs, men verdslig; brukt som adverb betyr ordet på en slik måte.
- Paret giftet seg borgerlig på rådhuset.
adjektiv
Som samsvarer med normene i middelklassen.
- Hun syntes naboens borgerlige livsførsel var ganske tradisjonell.
adjektiv
Som gjelder en statsborger eller samfunnsforhold.
- Å delta i valg er en borgerlig plikt.
adjektiv
Sivil, i motsetning til militær.
- Saken ble behandlet etter borgerlig strafferett.
adjektiv
Som ikke er adelig eller kongelig; brukt som adverb betyr ordet på en slik måte.
- I romanen giftet prinsen seg borgerlig med en kvinne uten adelig bakgrunn.
Bøyning av borgerlig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- borgerlig
- positiv, flertall
- borgerlige
- positiv, bestemt, entall
- borgerlige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- borgerlig
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «borgerlig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.