borgerskap
Betydning og eksempler
substantiv
Det å ha status som borger i et land eller samfunn.
- Hun fikk norsk borgerskap etter å ha bodd i landet i flere år.
substantiv
En eldre rettighet som ga innehaveren adgang til å drive en bestemt næring.
- I byens gamle arkiv fant de dokumentet som ga ham borgerskap som håndverker.
substantiv
I bestemt form: borgerne i en by eller middelklassen, særlig sett i kontrast til adelen og arbeiderklassen.
- Borgerskapet i byen protesterte mot skatteøkningen, mens adelen holdt seg utenfor.
substantiv
Nedsettende om småskårne og trangsynte personer fra de øvre samfunnsklassene.
- Forfatteren skildret borgerskapet som selvtilfredse mennesker som så ned på andre.
Bøyning av borgerskap
- entall, ubestemt
- borgerskap
- entall, bestemt
- borgerskapet
- flertall, ubestemt
- borgerskap
- flertall, bestemt
- borgerskapa / borgerskapene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «borgerskap». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.