Ordliste > b > boring
boringen
Substantiv i bestemt form, entall.
Boringen var lang.
Verb
Grunnform: boring
- boring (ubestemt entall)
- boringen (bestemt entall)
- boringer (ubestemt flertall)
- boringene (bestemt flertall)
- boringar (presens)
- har boringa (perfektum)
- boringa (infinitiv)
- Boringa er et verb som betyr å lage en brønn eller et hull. Det kan også bety å gjøre noe monotont eller kjedelig.
Boringene var dypt.
Boringen var lang.
Vi fant flere boringer.
En boring ble utført.
Jeg skal boringa en brønn.
Jeg boringa en brønn i går.
Jeg har boringa flere brønner.
Jeg boringar en brønn nå.
