bortkommen
Betydning og eksempler
adjektiv
Om en person som føler seg rådvill og hjelpeløs, gjerne fordi vedkommende ikke vet hvor han eller hun skal gå eller hva han eller hun skal gjøre.
- Hun følte seg bortkommen i den store byen og visste ikke hvilken vei hun skulle ta.
adjektiv
Som har kommet bort og ikke blir funnet der den skal være.
- Den bortkomne hunden ble funnet i en park.
Bøyning av bortkommen
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bortkommen
- positiv, flertall
- bortkomne
- positiv, bestemt, entall
- bortkomne
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- bortkomment / bortkommet
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bortkommen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.