botnen

botnen er en bøyningsform av botn.

Betydning og eksempler

substantiv · entall, bestemt
Den innerste delen av en dal eller fjord, eller en rundaktig, bratt dal eller uthuling i fjellet.
- Stien endte i en rundaktig botn omgitt av bratte fjellsider.
substantiv · entall, bestemt
Den nederste eller underste flaten eller delen av noe; også det innerste i et menneskes følelser eller karakter.
- Hun la nøkkelen på botnen av esken.
substantiv · entall, bestemt
Den innerste enden av noe som er innhult, eller den innerste og dypeste enden av en dal, fjord eller et vann.
- De fant en stein innerst i botnen av hulrommet.
substantiv · entall, bestemt
Grunn eller underlag; brukes også som etterledd i sammensetninger.
- I hageboka sto det at jordbotnen måtte løsnes før såing.
substantiv · entall, bestemt
Grunnen under vann.
- Dykkerne undersøkte botnen under den stille vannflaten.
substantiv · entall, bestemt
Et lavmål eller det laveste nivået, konkret eller overført.
- Etter flere svake måneder nådde salget botnen.

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «botnen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.