bråstoppe
Betydning og eksempler
verb
Stanse plutselig og brått.
- Sjåføren måtte bråstoppe da bilen foran sakket farten.
Bøyning av bråstoppe
- verb · infinitiv
- bråstoppe
- verb · presens
- bråstopper
- verb · infinitiv, passiv
- bråstoppes
- verb · presens, passiv
- bråstoppes
- verb · preteritum
- bråstoppa / bråstoppet
- verb · perfektum partisipp
- bråstoppa / bråstoppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bråstoppa / bråstoppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bråstoppa / bråstoppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bråstoppa / bråstoppete / bråstoppede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bråstoppa / bråstoppete / bråstoppede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bråstoppende
- verb · imperativ
- bråstopp
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bråstoppe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.