bram
Denne ordformen har flere mulige opphav: bram og bramme. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av bram
substantiv
Støyende og overmodig oppførsel, gjerne preget av skryt eller selvhevdelse.
- Han kom inn med slikt bram at alle snudde seg.
Bøyning av bram
- Ordform
- bram
bram er en bøyningsform av bramme.
Betydninger av bramme
verb · imperativ
Skryte eller prange.
- Han brammet med rikdommen sin på festen.
Bøyning av bramme
- verb · infinitiv
- bramme
- verb · presens
- brammer
- verb · infinitiv, passiv
- brammes
- verb · presens, passiv
- brammes
- verb · preteritum
- bramma / brammet
- verb · perfektum partisipp
- bramma / brammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bramma / brammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bramma / brammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bramma / brammete / brammede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bramma / brammete / brammede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- brammende
- verb · imperativ
- bram
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bram». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.