ordlista.no

brekning

Betydning og eksempler

  1. substantiv

    Det å brekke seg; et oppkastanfall.

    • Hun fikk en brekning da kvalmen ble sterkere.

Bøyning av brekning

entall, ubestemt
brekning
entall, bestemt
brekningen / brekninga
flertall, ubestemt
brekninger
flertall, bestemt
brekningene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «brekning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.