brife
Betydning og eksempler
verb
Gi noen nødvendig informasjon eller instruksjoner på forhånd.
- Læreren brifet elevene om hvilke temaer de burde øve på før prøven.
verb
Prøve å imponere andre ved å skryte av det man kan eller har gjort.
- Han brifer med kunnskapene sine for å imponere de andre på kurset.
Bøyning av brife
- verb · infinitiv
- brife
- verb · presens
- brifer
- verb · infinitiv, passiv
- brifes
- verb · presens, passiv
- brifes
- verb · preteritum
- brifa / brifet
- verb · perfektum partisipp
- brifa / brifet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- brifa / brifet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- brifa / brifet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- brifa / brifete / brifede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- brifa / brifete / brifede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- brifende
- verb · imperativ
- brif
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «brife». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.