En handling der man viser seg frem med stor selvfølgelighet og dyktighet, ofte i en sosial sammenheng.

Substantiv i bestemt form, entall.
Briljeringen var imponerende.
Briljeringen hennes på scenen var imponerende.
Briljeringa hennes på festen var imponerende.
Substantiv
Grunnform: briljering
Briljeringen var imponerende.
Hun hadde en vakker briljering.
Briljeringene var dyre.
Hun hadde mange briljeringer.
Hun var kjent for sine mange briljeringene på scenen.
Briljeringen hennes på scenen var imponerende.
Hun hadde flere briljeringer under forestillingen.
Hun hadde en briljering på scenen som publikum elsket.
Briljeringa hennes på festen var imponerende.
Hun gjorde en fantastisk briljering på dansescenen.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «briljeringen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















