bringe

Betydning og eksempler

1. verb

   Ta eller frakte med seg til et sted.

   • Hun brakte varene hjem fra butikken.

2. verb

   Legge fram eller gjøre noe tilgjengelig for andre, for eksempel ved å videreformidle informasjon eller fremme en sak.

   • Journalisten brakte nye opplysninger inn i saken.

3. verb

   Få noen eller noe til å komme i en bestemt tilstand eller situasjon.

   • Den tydelige planen brakte arbeidet i orden.

4. verb

   Være årsak til eller føre med seg noe; framkalle en virkning.

   • Den uvarsomme kjøringen brakte familien ulykke.

5. substantiv

   Den fremste delen av brystet på visse dyr.

   • Skuddet traff dyret i bringa.

6. substantiv

   Brystpartiet mellom halsen og bukhulen på et menneske.

   • Hun la hånden mot bringa og kjente hjertet slå.

7. substantiv

   Hjertet eller sinnet, særlig som sete for følelser.

   • Sorgen satt tungt i bringa etter avskjeden.

8. substantiv

   Kjøtt fra brystet på et dyr.

   • Kokken skar bringa i biter til gryta.

9. substantiv

   Den delen av et klesplagg som dekker brystet.

   • Sølja glitret på bringa av bunadsskjorta.

10. substantiv

    Hann av elg.

    • En bringe sto rolig mellom trærne.

Bøyning av bringe

verb · infinitiv

bringe

verb · presens

bringer

verb · infinitiv, passiv

bringes

verb · presens, passiv

bringes

verb · preteritum

brakte

verb · perfektum partisipp

brakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

brakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

brakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

brakte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

brakte

verb · adjektiv, presens partisipp

bringende

verb · imperativ

bring

entall, ubestemt

bringe

entall, bestemt

bringa / bringen

flertall, ubestemt

bringer

flertall, bestemt

bringene

Oppdatert 2026-10-10.