bronse
Betydning og eksempler
verb
Å dekke eller farge noe med bronsefarge.
- Hun bronset rammen for å få den til å se ut som metall.
substantiv
En legering av kobber og tinn der tinn utgjør mindre enn 25 prosent.
- Smykket var laget av bronse.
substantiv
Tredjeplass i en konkurranse, eller medaljen som gis for tredjeplass.
- Laget tok bronse etter en jevn konkurranse.
Bøyning av bronse
- verb · infinitiv
- bronse
- verb · presens
- bronser
- verb · infinitiv, passiv
- bronses
- verb · presens, passiv
- bronses
- verb · preteritum
- bronsa / bronset
- verb · perfektum partisipp
- bronsa / bronset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bronsa / bronset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bronsa / bronset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bronsa / bronsete / bronsede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bronsa / bronsete / bronsede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bronsende
- verb · imperativ
- brons
- entall, ubestemt
- bronse
- entall, bestemt
- bronsen
- flertall, ubestemt
- bronser
- flertall, bestemt
- bronsene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bronse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.