bruker

Denne ordformen har flere mulige opphav: bruker og bruk og bruke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bruker

substantiv
Person som bruker noe ved å eie eller leie det.
- Gårdbrukeren tok over den daglige driften av gården.
substantiv
Person som forbruker varer eller tjenester.
- Hun er en flittig bruker av biblioteket.

bruker er en bøyningsform av bruk.

substantiv · flertall, ubestemt
Det å bruke noe eller det å være i bruk.
- Sofaen var blitt slitt av langvarig bruk.
substantiv · flertall, ubestemt
Forbruk av varer, tjenester eller ressurser.
- Pengebruken økte da familien begynte å pusse opp.
substantiv · flertall, ubestemt
En etablert måte å gjøre noe på, som følges som skikk eller tradisjon.
- Gammel bruk tilsier at gjestene blir ønsket velkommen ved døren.

bruker er en bøyningsform av bruke.

verb · presens
La noe tjene som middel for å oppnå et bestemt resultat, eller anvende det til et formål.
- Hun bruker briller når hun leser.
verb · presens
Forbruke eller bruke opp noe, for eksempel penger eller drivstoff.
- Han bruker hele lønna på mat og husleie.
verb · presens
Ha for vane å gjøre noe; pleie å gjøre det.
- Hun bruker å stikke innom etter jobb.

verb · infinitiv: bruke
verb · presens: bruker
verb · infinitiv, passiv: brukes
verb · presens, passiv: brukes
verb · preteritum: brukte
verb · perfektum partisipp: brukt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: brukt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: brukt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: brukte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: brukte
verb · adjektiv, presens partisipp: brukende
verb · imperativ: bruk

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bruker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.