brun
Denne ordformen har flere mulige opphav: brun og brune. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av brun
adjektiv
Som har en brun farge, ofte knyttet til jordfarge eller en blanding av svart, rødt og gult.
- Sausen ble brun etter at den hadde kokt en stund.
adjektiv
Om en person: som har mørk hudfarge fra fødselen av.
- Brune barn med ulik bakgrunn går i samme klasse.
adjektiv
Som er preget av nazistisk ideologi.
- I romanen går en brun gruppe tilhengere i tog gjennom byen.
Bøyning av brun
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- brun
- positiv, flertall
- brune
- positiv, bestemt, entall
- brune
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- brunt
- Ordform
- brunere
- ubestemt
- brunest
- bestemt
- bruneste
brun er en bøyningsform av brune.
Betydninger av brune
verb · imperativ
Gjøre brun ved å utsette noe for varme eller sollys.
- Hun lot smøret brune seg i kjelen.
Bøyning av brune
- verb · infinitiv
- brune
- verb · presens
- bruner
- verb · infinitiv, passiv
- brunes
- verb · presens, passiv
- brunes
- verb · preteritum
- bruna / brunet
- verb · perfektum partisipp
- bruna / brunet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bruna / brunet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bruna / brunet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bruna / brunete / brunede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bruna / brunete / brunede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- brunende
- verb · imperativ
- brun
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «brun». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.