bukle
Betydning og eksempler
verb
Lage en utbuling eller ujevnhet i noe, slik at det får en bukkel.
- Han buklet metallplaten da han slo den mot kanten av arbeidsbenken.
Bøyning av bukle
- verb · infinitiv
- bukle
- verb · presens
- bukler
- verb · infinitiv, passiv
- bukles
- verb · presens, passiv
- bukles
- verb · preteritum
- bukla / buklet
- verb · perfektum partisipp
- bukla / buklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bukla / buklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bukla / buklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bukla / buklete / buklede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bukla / buklete / buklede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- buklende
- verb · imperativ
- bukl / bukle
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bukle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.