En bukling er en bevegelse hvor man bøyer seg ned for å unngå noe eller noen. Det kan være en nødvendig bevegelse i visse situasjoner, som for eksempel når man skal unngå å bli truffet av noe.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Buklingene var vanskelige å gjøre uten å falle.
Substantiv
Grunnform: bukling
Han gjorde en bukling for å unngå å bli truffet.
Buklingen var nødvendig for å unngå skaden.
Han gjorde flere buklinger for å komme seg ut.
Buklingene var vanskelige å gjøre uten å falle.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «buklingene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















