bukt

Denne ordformen har flere mulige opphav: bukt og bukte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bukt

substantiv
En krumning eller sving i noe som ellers er rett eller stramt.
- Tauet slo flere bukter før det lå stille på bakken.
substantiv
En ring eller større løkke av tau som er kveilet opp.
- Hun la tauet i en stor bukt på dekket.
substantiv
En bred innskjæring av sjøen i land.
- Båten lå fortøyd inne i bukta.

bukt er en bøyningsform av bukte.

verb · imperativ
Slynge eller bøye seg slik at det dannes bukter.
- Stien bukter seg mellom trærne.

verb · infinitiv: bukte
verb · presens: bukter
verb · infinitiv, passiv: buktes
verb · presens, passiv: buktes
verb · preteritum: bukta / buktet
verb · perfektum partisipp: bukta / buktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: bukta / buktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: bukta / buktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: bukta / buktete / buktede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: bukta / buktete / buktede
verb · adjektiv, presens partisipp: buktende
verb · imperativ: bukt

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bukt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.