buldret

buldret er en bøyningsform av buldre.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Lage bulder eller støye.

   • Det buldret fra den fjerne byggeplassen.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Snakke høyrøstet, gjerne sint.

   • Han buldret videre om beslutningen han mente var urettferdig.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik.

   • Orrhanen buldret mens den leikte i skogkanten.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Drive med buldring.

   • Etter jobb buldret hun i klatreveggen.

Bøyning av buldre

verb · infinitiv

buldre

verb · presens

buldrer

verb · infinitiv, passiv

buldres

verb · presens, passiv

buldres

verb · preteritum

buldra / buldret

verb · perfektum partisipp

buldra / buldret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

buldra / buldret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

buldra / buldret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

buldra / buldrete / buldrede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

buldra / buldrete / buldrede

verb · adjektiv, presens partisipp

buldrende

verb · imperativ

buldr / buldre

Oppdatert 2026-10-10.