bunke
Betydning og eksempler
verb
Legge ting sammen i en bunke.
- Hun bunket sammen de gamle avisene på bordet.
substantiv
En stabel av papirer, bøker eller lignende.
- Hun la bunken med bøker ved siden av skrivebordet.
substantiv
Planteslekt i gressfamilien med tuedannende arter, med det vitenskapelige slektsnavnet Deschampsia.
- Bunke vokser i tette tuer langs veikanten.
Bøyning av bunke
- verb · infinitiv
- bunke
- verb · presens
- bunker
- verb · infinitiv, passiv
- bunkes
- verb · presens, passiv
- bunkes
- verb · preteritum
- bunka / bunket
- verb · perfektum partisipp
- bunka / bunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- bunka / bunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- bunka / bunket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- bunka / bunkete / bunkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- bunka / bunkete / bunkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- bunkende
- verb · imperativ
- bunk
- entall, ubestemt
- bunke
- entall, bestemt
- bunken
- flertall, ubestemt
- bunker
- flertall, bestemt
- bunkene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «bunke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.