bur

Denne ordformen har flere mulige opphav: bur og bure. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bur

1. substantiv

   Kasse eller rom med gittervegger som brukes til å holde dyr eller fugler innestengt.

   • Kaninen satt i buret mens vi gjorde rent i rommet.

2. substantiv

   Fengsel.

   • Tyven havnet i buret etter innbruddet.

3. substantiv

   Hus eller rom på en gård til lagring av korn eller andre matvarer.

   • Kornet ble båret inn i buret for vinteren.

4. substantiv

   Om eldre forhold: husvære med soverom for gjester, særlig i andre etasje i et stabbur.

   • Gjesten fikk sove i buret over stabburet.

5. substantiv

   I idrett: mål.

   • Pucken suste inn i buret etter et hardt skudd.

Bøyning av bur

entall, ubestemt

bur

entall, bestemt

buret

flertall, ubestemt

bur

flertall, bestemt

bura / burene

bur er en bøyningsform av bure.

Betydninger av bure

1. verb · imperativ

   Lage en sterk og grov lyd, som når et dyr beljer eller rauter, eller når en elv bruser høyt.

   • Stuten burer så høyt at vi hører den fra låven.

2. verb · imperativ

   Stenge noen eller noe inne i et bur, eller sette noen i fengsel.

   • De måtte bure hønene inne før reven kom.

Bøyning av bure

verb · infinitiv

bure

verb · presens

burer

verb · infinitiv, passiv

bures

verb · presens, passiv

bures

verb · preteritum

bura / buret / burte

verb · perfektum partisipp

bura / buret / burt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

bura / buret / burt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

bura / buret / burt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

bura / burete / burede / burte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

bura / burete / burede / burte

verb · adjektiv, presens partisipp

burende

verb · imperativ

bur

Oppdatert 2026-10-10.