Ordliste > c > corner
corneren
Substantiv i bestemt form, entall.
Hun satte seg ned i hjørnet (cornere).
Hun står i hjørnet (She stands in the corner)
Hun står i corneren av rommet.
Hjørnet på bordet er avrundet.
Corneren på bordet er skarp.
Substantiv
Grunnform: corner
- corner (ubestemt entall)
- cornet (bestemt entall)
- corneren (bestemt entall)
- corneres (ubestemt flertall)
- cornere (ubestemt flertall)
- cornerne (bestemt flertall)
- cornernes (bestemt flertall)
- En corner er en hjørne på et bord eller en møbel. Det er et område hvor to sider møtes.
Hun satte seg ned i hjørnet (corner).
Fotballspilleren tok hjørnene (cornere) godt.
Hun satte seg ned i hjørnet (cornere).
Fotballspilleren tok hjørnene (cornerne) godt.
Hun står i hjørnet (She stands in the corner)
Bygningen har mange hjørner (The building has many corners)
Bygningen har mange hjørnene (The building has many corners)
Hun står i corneren av rommet.
Hun står i en corner av rommet.
Hun står i cornerne av rommet.
Hun står i flere cornere av rommet.
Hjørnene på bordet er avrundede.
Hjørnet på bordet er avrundet.
Hun liker å sitte i hjørner.
Hun liker å sitte i et hjørne.
Cornernes på bordet er skarpe.
Corneren på bordet er skarp.
Det er mange cornere på bordet.
Det er en corner på bordet.
