dåre
Betydning og eksempler
verb
Å bedåre eller fortrylle noen, slik at personen blir tiltrukket; også brukt om noe som virker tiltrekkende.
- Hun lot seg dåre av den dårende stemmen.
verb
Å lokke noen bort fra det som er rett eller fornuftig, ofte ved å forføre eller gi falske løfter.
- Han prøvde å dåre henne med fagre løfter.
substantiv
En enfoldig eller uforstandig person; en tosk eller tåpe.
- Han følte seg som en dåre da han glemte nøklene igjen.
Bøyning av dåre
- verb · infinitiv
- dåre
- verb · presens
- dårer
- verb · infinitiv, passiv
- dåres
- verb · presens, passiv
- dåres
- verb · preteritum
- dåra / dåret
- verb · perfektum partisipp
- dåra / dåret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dåra / dåret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dåra / dåret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dåra / dårete / dårede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dåra / dårete / dårede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dårende
- verb · imperativ
- dår
- entall, ubestemt
- dåre
- entall, bestemt
- dåren
- flertall, ubestemt
- dårer
- flertall, bestemt
- dårene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dåre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.