dødning
Betydning og eksempler
substantiv
Et dødt menneske, særlig et som nylig er dødt; et lik.
- Han var blek som en dødning.
substantiv
Et gjenferd eller spøkelse.
- Barnet var redd for at en dødning skulle vise seg på loftet.
Bøyning av dødning
- entall, ubestemt
- dødning
- entall, bestemt
- dødningen
- flertall, ubestemt
- dødninger
- flertall, bestemt
- dødningene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dødning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.