Ordliste > d > dømming
dømmingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Dømmingen i rettssaken var rettferdig.
Dømmingen ble godt mottatt.
Dømminga ble gjort etter en lang prosess.
Substantiv
Grunnform: dømming
- dømming (ubestemt entall)
- dømminga (bestemt entall)
- dømmingen (bestemt entall)
- dømminger (ubestemt flertall)
- dømmingene (bestemt flertall)
- Dømming refererer til prosessen eller handlingen av å vurdere, bedømme eller evaluere noe, ofte i en juridisk eller moralsk kontekst. Dette kan inkludere å gjøre en vurdering av noen eller noe, å bestemme en straff eller å avgjøre en tvist.
Dømmingene i rettssaken var rettferdige.
Dømmingen i rettssaken var rettferdig.
Det var flere dømminger i løpet av dagen.
Dømming av saken tok lang tid.
Dømmingene ble annonsert i går.
Dømmingen ble godt mottatt.
En dømming kan være vanskelig å forstå.
Dømmingene ble gjort etter en lang prosess.
Dømminga ble gjort etter en lang prosess.
En dømming ble gjort etter en lang prosess.
