døs

Denne ordformen har flere mulige opphav: døs og dø og døse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av døs

1. substantiv

   En søvnlignende tilstand der bevisstheten er svekket.

   • Etter den lange reisen lå hun i en døs på sofaen.

Bøyning av døs

entall, ubestemt

døs

entall, bestemt

døsen

flertall, ubestemt

døser

flertall, bestemt

døsene

døs er en bøyningsform av dø.

Betydninger av dø

1. verb · infinitiv, passiv / presens, passiv

   slutte å leve

   • Han døde etter lang tids sykdom.

2. verb · infinitiv, passiv / presens, passiv

   slutte å være til eller ta slutt; gradvis svinne bort

   • Den gamle skikken døde ut da ingen lenger fulgte den.

Bøyning av dø

verb · infinitiv

dø

verb · presens

dør

verb · infinitiv, passiv

døs

verb · presens, passiv

døs

verb · preteritum

døde

verb · perfektum partisipp

dødd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

dødd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

dødd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

dødde

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

dødde

verb · adjektiv, presens partisipp

døende

verb · imperativ

dø

døs er en bøyningsform av døse.

Betydninger av døse

1. verb · imperativ

   Sove lett eller halvt, ofte uten å være helt våken.

   • Hun lå og døste i sola etter lunsj.

Bøyning av døse

verb · infinitiv

døse

verb · presens

døser

verb · infinitiv, passiv

døses

verb · presens, passiv

døses

verb · preteritum

døsa / døset / døste

verb · perfektum partisipp

døsa / døset / døst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

døsa / døset / døst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

døsa / døset / døst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

døsa / døsete / døsede / døste

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

døsa / døsete / døsede / døste

verb · adjektiv, presens partisipp

døsende

verb · imperativ

døs

Oppdatert 2026-10-10.