døv
Betydning og eksempler
adjektiv
Som mangler hørsel; brukt som substantiv betegner det en person som ikke hører.
- Den døve fulgte samtalen ved å lese på leppene.
adjektiv
Som ikke tar hensyn til kritikk eller motforestillinger.
- Ledelsen var døv for de ansattes innvendinger.
Bøyning av døv
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- døv
- positiv, flertall
- døve
- positiv, bestemt, entall
- døve
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- døvt
- Ordform
- døvere
- ubestemt
- døvest
- bestemt
- døveste
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «døv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.