
Grunnform av adjektiv.
En person som er født uten evne til å se og høre.
Substantiv
Grunnform: døvblindfødt
En person som er født uten evne til å se og høre.
Et døvblindfødt barn møter mange utfordringer.
Døvblindfødte møter betydelige utfordringer i kommunikasjon og mobilitet.
Mange døvblindfødte mennesker har behov for spesialtilpasset hjelp.
Døvblindfødtes hverdag kan være svært utfordrende.

















