Ordliste > d > døying
døyngene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Døyngene er fra Døya.
Døyningene fra Døydalen er kjent for sin karakteristiske kultur.
Substantiv
Grunnform: døying
- døying (ubestemt entall)
- døyinga (bestemt entall)
- døyngen (bestemt entall)
- døyninger (ubestemt flertall)
- døyinger (ubestemt flertall)
- døyningene (bestemt flertall)
- døyngene (bestemt flertall)
- Døyinga er et norsk substantiv som refererer til en person fra Døydalen, et område kjent for sin karakteristiske kultur og lokale tradisjoner. En døying er en person som er født eller bor i Døydalen, og som har en sterk tilknytning til områdets tradisjoner og skikker.
Han er en døying.
Døyngen er fra Døya.
De er døyinger.
Døyngene er fra Døya.
Døyningene fra Døydalen er kjent for sin karakteristiske kultur.
Døyinga fra Døydalen er en person med sterk tilknytning til lokal tradisjon.
Det finnes mange døyninger i Døydalen som holder fast ved sine tradisjoner.
En døying fra Døydalen er alltid stolt av sin bakgrunn.
