dangle
Betydning og eksempler
verb
Henge løst og bevege seg fritt.
- Hun satt på kanten av brygga og danglet med beina over vannet.
verb
Slå på noe.
- Musikeren danglet løs på trommene under øvingen.
Bøyning av dangle
- verb · infinitiv
- dangle
- verb · presens
- dangler
- verb · infinitiv, passiv
- dangles
- verb · presens, passiv
- dangles
- verb · preteritum
- dangla / danglet
- verb · perfektum partisipp
- dangla / danglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dangla / danglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dangla / danglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dangla / danglete / danglede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dangla / danglete / danglede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- danglende
- verb · imperativ
- dangl / dangle
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dangle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.