dansk
Denne ordformen har flere mulige opphav: dansk og danske. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av dansk
substantiv
Et østnordisk språk som hovedsakelig brukes i Danmark.
- Hun snakker et godt dansk.
adjektiv
Som gjelder Danmark eller dansker.
- De serverte dansk øl til maten.
Bøyning av dansk
- entall, ubestemt
- dansk
- entall, bestemt
- dansken
- flertall, ubestemt
- dansker
- flertall, bestemt
- danskene
- Ordform
- dansk
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dansk
- positiv, flertall
- danske
- positiv, bestemt, entall
- danske
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- dansk
dansk er en bøyningsform av danske.
Betydninger av danske
verb · imperativ
Snakke på en måte som ligner mer på dansk eller bokmål enn på ens vanlige språk; knote.
- Han begynte å danske da han prøvde å etterligne uttalen hennes.
Bøyning av danske
- verb · infinitiv
- danske
- verb · presens
- dansker
- verb · infinitiv, passiv
- danskes
- verb · presens, passiv
- danskes
- verb · preteritum
- danska / dansket
- verb · perfektum partisipp
- danska / dansket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- danska / dansket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- danska / dansket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- danska / danskete / danskede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- danska / danskete / danskede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- danskende
- verb · imperativ
- dansk
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dansk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.