Ordliste > d > dedusere
dedusjonen
Substantiv i bestemt form, entall.
Dedusjonen er en viktig del av vitenskapelig metode.
Verb
Grunnform: dedusere
- dedusjon (ubestemt entall)
- dedusjonen (bestemt entall)
- dedusjoner (ubestemt flertall)
- dedusjonene (bestemt flertall)
- deduserer (presens)
- deduserte (preteritum)
- har dedusert (perfektum)
- dedusere (infinitiv)
- Å dra konklusjoner eller forstå noe basert på tilgjengelig informasjon. Det innebærer å bruke logikk og analytiske ferdigheter for å komme frem til en slutning eller en forklaring.
Jeg prøver å dedusere hva som har skjedd.
Jeg deduserte at hun var syk.
Jeg har dedusert at han er en god venn.
Jeg deduserer at det er en god idé.
Hun deduserer at han er uskyldig.
De deduserte at det var en feil.
Jeg har dedusert at det er en løgn.
Dedusjon er en prosess hvor man trekker slutninger fra generelle prinsipper til spesifikke tilfeller.
Dedusjonen er en viktig del av vitenskapelig metode.
Dedusjoner brukes ofte i matematikk og logikk.
Dedusjonene er nødvendige for å forstå komplekse systemer.
Jeg har dedusert at det er bedst å vente.
