Ordliste > d > dehabilitere
dehabiliterer
Verb i nåtid.
Hun dehabiliterer seg selv ved å si at hun ikke kan gjøre det.
Verb
Grunnform: dehabilitere
- dehabiliterer (presens)
- dehabiliterte (preteritum)
- har dehabilitert (perfektum)
- dehabilitere (infinitiv)
- Dehabilitere betyr å gjøre noe eller noen mindre funksjonsdyktig eller å svekke noen eller noe. Det kan også bety å gjøre noe eller noen mindre i stand til å utføre en oppgave eller å nå et mål.
Han dehabiliterte seg selv da han sa opp jobben sin.
Hun dehabiliterer seg selv ved å si at hun ikke kan gjøre det.
Jeg har dehabilitert mine negative tanker etter å ha pratet med en terapeut.
Jeg prøver å dehabilitere mine negative tanker.
