Substantiv i bestemt form, flertall.
Deisingene ble undersøkt av advokaten.
Deisingene deres er flotte.
Deisingene er et interessant fenomen.
Substantiv
Grunnform: deising
De har mange deisinger.
Deisinga hennes er fin.
Deisingen ble godkjent av begge parter.
Deisingen er et spesifikt begrep.
Deisingene ble undersøkt av advokaten.
Deisingene deres er flotte.
Deisingene er et interessant fenomen.
Det finnes mange deisinger i norsk kultur.
En deising kan være en langvarig prosess.
En deising kan være et interessant tema.
Hun er en deising.
Selskapet hadde flere deisinger å forholde seg til.