ordlista.no

deklinasjonen

deklinasjonen er en bøyningsform av deklinasjon.

Betydning og eksempler

  1. substantiv · entall, bestemt

    Bøyingsmåte eller bøyingsklasse for substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen.

    • I grammatikkboka står det at substantivet følger første deklinasjon.
  2. substantiv · entall, bestemt

    I astronomi: vinkelavstanden mellom et himmellegeme og himmelekvator, målt i grader.

    • Astronomen oppga deklinasjonen til stjernen for å angi hvor langt nord eller sør for himmelekvator den ligger.
  3. substantiv · entall, bestemt

    Vinkelen mellom sann nordretning og retningen en kompassnål peker; også kalt misvisning.

    • Kartleseren tok hensyn til deklinasjonen da kompassnålen viste vest for sann nordretning.

Bøyning av deklinasjon

entall, ubestemt
deklinasjon
entall, bestemt
deklinasjonen
flertall, ubestemt
deklinasjoner
flertall, bestemt
deklinasjonene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «deklinasjonen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.