Uskuldige refererer til personer som er fri fra skyld eller ansvar, ofte brukt om noen som ikke har gjort noe galt eller som ikke fortjener straff.

Substantiv i bestemt form, entall.
Den uskuldige mannen ble løslatt.
Adjektiv
Grunnform: uskuldig
Han er uskuldig.
Den uskuldige mannen ble løslatt.
De uskuldige menneskene ble frikjent.
En uskuldig person ble urettmessig anklaget.
Uskuldige mennesker ble ofre for feilaktige anklager.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «den uskuldige». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















